Sfærens Rift II

Grøsser erotikk / Sci-fi

Treets Infeksjon

Diaras Tre - I

Kapittel: 2

Plassering: 1

Året er 2012 den 16. aug.

Nå har furu treet begynt å ete og vokse seg større og får nye greiner. Det er forbannelsen som gir den næring og dens kraft. En av de nye greinene nede ved stammen er på 12cm lang og 10cm i omkrets som standard størrelse. Og har formen som en penis.

Ett år senere, i det siste har Aline vært å besøkt den sammen vokste treet veldig ofte. Og ho skal dit i dag også. Søsteren hennes Evri har lurt lenge på hvorfor Aline drar til det treet så ofte. Vær gang ho kommer hjem så er ho helt utslått og sliten, skjelver som et hespe-løv, med blikket opp mot taket. Vær gang ho blir spurt så svarer ho; "- Så deilig, så deilig, elsker det treet. Kommer aldri, aldri til å forlate det treet." Foreldrene har begynt å bli bekymret for Aline, skjønner ikke hva ho driver dagene med nå for tiden.

Aline, hvor har du tenkt deg hen? Ropte moren hennes Sea til Aline.

Jeg skal bare ut en tur. Svarte Aline.

Ut? Hvor ut?

Til skogen.

Hva skal du gjøre der? Svarte Sea redd for sinn datter.

Sea fikk ikke svar tilbake.

Ikke glem tiden, du skal være hjemme i 21:00 tiden, greit. Ropte Sea til sinn datter Aline.

Neida, skal ikke glemme tiden.

Så smalt ytterdøra igjen.

Evri, min yngste datter kan du gjøre meg en tjeneste er å fot følge storesøster for og se hva ho driver på med? Jeg er bekymret for henne.

Er også bekymret for henne. Joda, det kan jeg gjøre.

Fem steinkast unna stønner Aline på det ekstreme. Man ser med en gang at treet er forbannet av et slags forbannelse. Den er veldig aktiv nå. Dens nederste grein er på ca. 4m lang og ca. 2m i omkrets. Og ligner veldig på en penis. Aline sitter på hodet mens hode er inni henne. Til og med er de andre greinene veldig livlige også, treet prøver å dra henne mot greinens rot. Mens smerten hennes øker, stønner ho bare mer og mer av rein nytelse. "- Herre gud, så deilig. Treet har blitt flinkere i det siste i å tenne meg. Og har mer lyst på treet mer nå enn før. Fortsett sånn, min elskende råhet." Tenkte ho i rein nytelse og lykke for seg selv.

Det ho ikke vet er at søsteren hennes spionerer på ho bak en buske. Bak ho igjen er det en ukjent person som la merke til stønninga. Og tar Evri på skuldra.

Evri Orona skvetter som pokker og snur seg. Der ser ho en person med de flotte klærne. Klærne har slags kongelig stil, med en hvit stor krage og hvit frakk. På fotan er det hvite gamasjer, selve skoene er også hvite. Ho ser også at personen har to øyen farger. Venstre øyet er blåt og høyre øyet er brunt. Håret er langt og litt rufsat. Selve ansiktet er vanskelig å dømme om det er en mann eller en kvinne. Akkurat som om det er to personer i samme kropp. Evri ser til og med at personen bærer på et gult aktig sverd. Så sier den ukjente.

Hva er det som skjer her, hører masse stønning?

Stemmen er til og med også vanskelig å dømme om det er en mann eller en kvinnes stemme.

Min mor ba meg å spionere på min søster. Ikke helt meg da men. Forresten hvem er du?

Vi heter, nei jeg mener. Jeg heter Saeia.

Sulphur Sverdet

Diaras Makt - I

Kapittel: 2

Plassering: 2

Året er 2012 den 16. aug.

Nå har det godt 6 år siden Aia og Saeo ble ett. Under de seks årene lærte de seg å finne den kroppen de eide i lag og få kontroll på den. Dem begge ble gode venner selv om de ikke kunne se vær andre. Og igjen fikk de reparert Sulphur Sverdet som ble stygt skadet. Det kostet dem ganske mye. Dem aner ikke hvor mye krefter den faktisk har.

Jeg heter Evri Orona. Wow, ser at du har et sverd. Hva slags sverd er det?

Det er et Sulphur Sverd.

Får jeg lov å se på den?

Ja vist, bare se men ikke røre.

Med en gang Saeia var i nærheten av sammen vokste treet begynte sverdet å lyse. Akkurat sånn om sverdet prøvde å få kontakt med treet. Det er ikke så rart dem begge har jo samme forbannelse. Akkurat der og da oppdaget treet Saeia på grund av sverdet og løftet hin opp i lufta og rev av de flotte klærne av hin. Man klarte å se fra lang avstand at Saeia hadde dobbelt opp med kjønnsorganer. En mannlig og en kvinnelig kjønnsorgan. Der og da ble Aline kastet vekk mot hennes lillesøster. Og sprang av redsel hjem over. Aline klarte nesten ikke å løpe på grund av all den gode voldsomme smerten ho likte så godt. Nå er treet sint på grund av at å blidt forstyrret. Og begynte å bruke Saeia.

Aia sin dimensjon:

Aia kjente at treet stakk den kjempe penisen inn i fitta hennes. Og ho kjempet som bare det for å komme seg løs. Smerten ble så intenst at ho begynte å gråte av frykt. Så var hele penishoden inni henne. Hele hullet hennes utvidet seg voldsomt. Aia klarte i det minste å holde godt grep på sverdet sånn at ho ikke mistet den.

Saeo sin dimensjon:

Saeo begynte å kjenne at treets penishode nærmet seg mot hans egen penis på innsiden mot roten. Han kjente at penisen sin begynte å utvide seg voldsomt og intenst på innsiden. Til slutt kom treets penishoden ut av Saeo sin urin håll. Saeo fikk så ondt at han ikke klarte å holde sverdet sånn at den datt ned og traff på den myke bakken.

Nå er dem spiddet fra Aia sin fitte og ut av Saeo sin penis. Og er ganske utvidet. Dem begge kjenner intense smerten, varmer opp underlivet demmes. Så prøver dem å kommunisere med vær andre.

Je..eg, mistet sverdet, nå er det opp til deg Aia i å få oss ned her fra. Stønnet Saeo vondt.

Je..eg skal prøve så godt jeg klarer og få oss ned her fra. Stønnet Aia like vondt.

Så tokk ho sverdet og stakk den inn i urinhållet til treet og delte penishoden til treet i to på tvers. Akkurat der og da fikk treet både mer krefter og vondt i samme slengen. Og forbannelsen er ikke lenger aktiv i treet. Og slapp Saeia ned mot bakken.

Der fikk treet vondt. Takk Aia, du er litt av en kriger. Takket Saeo stolt.

Ingen årsak Saeo.

Så fant ikke Saeo sulphur sverdet han misttet. Og ble som et spørsmålstegn.

Sfærens Rift IX

Grøsser erotikk / Sci-fi

Kravana's Forbannelse

Tvillingsøsters opprinnelse

Yoma Kravana

Kapittel: 1

Plassering: 1

I året 1659 ble Yoma Kravana født som vanlig kvinne. Ho kom ikke alene til verden. Ho og søsteren sinn er en eggete tvillinger. Kun en av dem overlevde under fødselen. Når Yoma fylte 5 år, hadde ho vanskeligheter å si navnet ordentlig, det ble bare Jomi Crawna. Faren oppfostret Yoma til hun fylte 15 år.

Under oppveksten hadde faren stor kjærlighet for sin egen datter. Dem begge levde ganske lykkelig sammen helt til skjebnen til faren kom. Yoma's 10 årsdag skjedde det noe rart. Ho observerte en rar skygge som var i hennes egen størrelse. Det var som om den skyggen gråt av sorg. Akkurat sånn om den prøvde å fortelle Yoma noe. Så forsvant den når faren var rett rundt hjørnet, ho skjønte ingen ting.

Hva er det min kjære lille due? Sa faren Krav Walheim til sin datter.

Jeg så noe rart, vet ikke hva det var. Svarte Yoma litt små redd og fortvilt.

Så så, det var sikkert bare fantasien din som spilte deg en puss.

Får håpe det.

Så lot Yoma å la være å tenke mer på det.

Bursdagen og gjestene dine venter på deg nå.

Jeg kommer.

Så gikk dag til kveld. Og ho observerte skyggen igjen. Så at den skrek enda etter sorg. Yoma prøvde å trøste skyggen og roe den ned. Og ble pæle venner akkurat som en usynlig venn. Yoma la merke til at skyggen var livredd for faren hennes. Og forsvant momentant.

Hei, hva gjør du her ute min lille due helt alene under åpen himmel? Sa Krav overasket.

Neida ikke så stort, bare filosoferer litt på hva jeg har opplevd i dag. Jah, forresten, får jeg lov å leke i sandkassa en liten stund?

Selvfølgelig skal du få lov til det. Bare ikke du leker for lenge da, det er jo kveld vet du. Smilte Krav.

Så gikk faren inn. Så kom den usynlige vennen til Yoma tilbake der lekte dem i lag akkurat som om dem var søstre.

Krav lærte Yoma i å overleve i naturen, sånn at ho kan klare seg selv når ho blir eldre. Han lærte henne helt til ho fylte 15 år. Når den dagen kom fikk Yoma vite om et grusomt opprør i landsbyen. Det hele begynte før ho ble født, 1649. Yomas 15 års alderen kom det et grusomt syn for henne. Foreldrene ble myrdet nakne i sengen sin. Og ho skjønte ingen ting og sørget over for dem.

Da innså Yoma at ho måtte klare seg selv nå. Det er førsta nå morderen ble tatt, og viste seg og være en besatt heks. Og ble brent levende på et hekse bål. Rett etter at Yoma hadde sørget over foreldrene sine, så gikk hun mot skogen oppover et fjellkant og fant ei hule, der ble ho boende til ho fylte 30 år. Hun ble vill. Dagen etter oppdaget hun noe mer interessant en skogen selv. En forlatt ned grodd tykk bok ikke så langt unna hulen hennes, hun reiv og sleit og tokk den opp studerte den, så at den inneholdt en god del mørk magi formler og utydelige historier som var nesten håplaus å lese. Så begynte ho og studere. All tid den tiden tok, så fylte ho 60 år. Nå var skogen totalt glemt, ho hadde til og med også glemt hva som var rett og galt. Og ble til en ond heks som er besatt av mørk magi. Og bestemte seg for å teste tidsreisings formelen. Så havnet hun tilfeldig 70 år til bake i tid. Og havnet ikke så langt unna hulen hennes. Så snublet hun og mistet boka og fant den aldri igjen.

Samme kveld gikk ho til landsbyen der ho ble født. Og hørte at det var mange som stønnet den kvelden. Ho gikk mot den nærmeste huset ho så og likte det ho så gjennom vinduet. Så ble ho for kåt, og gikk berserk mot paret. Og hun brukte svart magi for å drepe dem begge. Så gikk det noen par dager, så fikk hun en ønske. Hun hadde så løst på en penis. For at hun skal få den lengden hun ønsket seg, så måtte ho drepe flest nakne menn. Sånn gikk det i 15 år til Yoma møtte på sine egne glemte foreldre, de ble også drept naken. Akkurat der og da ble Yoma tatt på fersken og ble brent levende i en hekse bål.

Kravana's Forbannelse

Tvillingsøsters opprinnelse

Areva Kravana

Kapittel: 1

Plassering: 2

I året 1659 ble Areva Kravana født som kvinne. Ho kom ikke alene til verden. Ho og søsteren sinn er en eggete tvillinger. Kun en av dem overlevde under fødselen. Når Areva fylte 7 år, hadde ho vanskeligheter å si navnet ordentlig, det ble bare Ave Kriava. Tiden gikk og dagen gikk om. I Arevas 3 års alderen så stoppet kjærligheten for sin far Krav Walheim helt opp for henne på grund av at han så en rar skygge følgte etter henne. Og ble urolig og redd for sin datter, hva den kan gjøre med henne. Skyggen var i hennes egen størrelse. Det virket som om skyggen prøvde på noe mot hans datter vær gang.

Tiden gikk, og Areva fylte 10 år. Og har aldri fylt sine bursdager. Er livredd for sin far. Hva han kan finne på. Den rare skyggen har plagget ham helt til nå. Den har han slitt med siden ho fylte 3 år. Den har aldri vært hyggelig mot han. Det er ikke så rart, han har iakttatt på den nå i 7 år. Det har snudd personligheten hans oppned. Det svartner stadig vekk for Krav Walheim. Og får syner og gjør ting han overhode ikke har kontroll over.

Det var kun Areva og faren hennes som var hjemme denne dagen. Så avbrøt Areva faren sin høflig, det burde ho ikke ha gjort og sa.

Du pappa, du sa at du skulle ordne gave til meg!

Ja, det var nå DEN FORBANNET gaven din ja. Tilslo Krav den illsinte stemmen mot ho.

Så løftet han ho og bar henne som en bag. Det foss rant tårer ut av øynene til ho Areva. Med rettsel og frykt. Han Krav bar henne til sandkassen og lenket henne der over natten.

Arevas 10 års dag som aldri ble feiret førsta da oppdaget ho den rare skyggen ved sandkassa. Men skyggen gjor ikke henne noe vondt. Skyggen ville bare beskytte og trøste henne akkurat som om den var hennes usynlig venn. Dem begynte å leke med vær andre. Akkurat som om dem var søstre.

Der lekte dem til Areva sovnet. Skyggen likte overhode ikke det faren gjorde mot Areva. Ordnet fullstendig blackout på ham. Han har prøvd alt for å bli kvitt den irriterende skyggen med null respons. Verre skal det bli for ham.

To år senere fikk Areva vite fra sin mor at det var noen som myrdet folk i områden der dem bodde, det viste seg å være en besatt heks som gikk løs på folk. Det begynte før ho ble født. 1649 fryktet folkemengden noe dem ikke skjønte hva var. De viste ikke årsaken bak det hele heller. Så begynte dem å bekymre seg for om det kom til å skje dem også. Opprøre spredde seg fort over landsbyen. Det til sies at folk ble stadig myrdet nakne i sengene sine, spesielt menn.

Når Areva ble 15 år, møtte ho på et grusomt syn, foreldrene døde av samme grund. Areva hadde ikke så stor kunnskap for å overleve i naturen. Med en gang ho var ferdig å sørge over for sin mor. Hennes far er alt glemt. Og ble over natten ved sin mor. Dagen etter prøvde ho i det minste å finne et nytt hjem. Langt fra landsbyen der sola skinner på det høyeste, ingen fugler å høre, akkurat som om dem også sørger over for noe. På veien observerte Areva den ferdig brente hekse bålet der den besatte heksa ble brent. Stanken luktet fra lang avstand. Areva følte at noe var kjent med henne som om dem var søstre. Så så Areva et spøkelses aktig person gikk mot bålet på midt på lyse dagen. Man kunne se at det var heksa selv som gikk igjen. Ho veivet med armene sine, akkurat som om ho sa et trolldoms ord.

Og fem sekunder etter på observerte Areva noe rart igjen ved bålet. Det så ut som et skygge som kom ut av den døde kroppen. Og begge forsvant momentant. Akkurat som om heksa har vekket sin egen sjelen til livet. Heksa sin skjel ble tilfeldig sendt fem sekunder tilbake i tid, og vandrer som et spøkelse mot bålet. Sjelen hennes vil nå gå i en ond sirkel. Det viser bare at det ho gjor var galt. Med hennes forbannelse ho selv har veket til livet vil leve videre.

Areva ble skremt og påvirket av det ho observerte. Og fortsatt å gå videre ut av landsbyen. Nå fikk ho ofte blackout og syner. Langt om lenge fant ho et sted der ho kan være, ved et bondegård. Folkene som bodde der tokk henne godt i mot. Og ville veldig gjerne være hennes fosterforeldre. Der ble Areva til ho fylte 30 år. Ho fikk ofte den samme ekle synet. Vær gang ho fikk blackout.

Ho fikk et syn om et kolsvart bok. Som inneholdt mørke krefter og historie. Ingen vet hvem som egentlig sendte Mørkets Bok til året 1659. Slik begynner Arevas syn:

"Den besatte heksa fant faktisk boken først, og skjebnen hennes ble stemplet, av hekseri og svart magi. Ho ble brent levende i et hekse bål. Siden da begynte boken å vandre i sirkel. Rett etter ho ble brent for sjelen hennes inn i en ond sirkel og ho mistet kraften sinn. Som ho ikke var klar over."

Nå ligger Areva totalt inn i bevisstheten, og svetten siler som bare det ned fra panna hennes. Ikke vanskelig å se at ho har mareritt. Og fosterforeldrene ble bare mer redd for henne. Prøvde alt og dempe ned varmen hennes. Den var over kroppsvarmen nå. Dem hev henne i badekaret og fylte opp med iskaldt vann og hev 4 liter med isbiter i vannet. Så ille var det.

Nedi det pinne iskalde vannet fortsetter synet til Areva.

"Besatte heksa prøvde alt det ho kunne for å få kreftene tilbake. Så for ho til hulen sin opp mot skogen ved fjellkanten og prøvde å leite etter boka, bare for å prøve å få kreftene tilbake. Så fant ho den for atter en gang ikke så langt unna hulen hennes. Med det samme ho prøvde å ta den med seg så fikk ho faktisk større problemer å få kraften tilbake.

Kraften hennes ble totalt visket bort for ho, det er på grunn av at heksa har nå tuklet med sin fortid, det er ikke ho selv klarover. Det eneste som eksisterer for henne nå, er tidsreisingen som bare går en vei, er bakover til 1674. Så for ho til fortiden, dagen etter ho ble brent, med boka på slep. For nå eksisterer ikke fortiden hennes lenger, bare kun bål brenningen eksisterer for ho nå. Med historien selv bak den besatte heksa vandrer faktisk fremdeles og er allerede innrisset i boka. Det eneste som kan redde hennes sjel nå, er sin egen besatte søster."

Der våknet Areva i panikk opp av pinne iskalde vannet. Vannet skvulpet ut av badekaret, de siste av isbitene som ikke enda var helt tint traff badegolvet. Ho røyste seg opp av badekaret splitter naken. Og så seg selv i speilet, ansiktet var hovnet, nesten likblek og våt.

Og slik vil Areva plages med synet sitt til ho blir 30 år. Etter tid og år ble Areva psykisk syk og besatt, på grunn av synet og hennes far.

Kravana's Forbannelse

Tvillingsøstrene Kravana

Syn forstyrrelse

Kapittel: 1

Plassering: 3

Når Areva var 20 år fikk ho en følelse for å redde søsterens sjel. Ho tvilte flere ganger for å gjøre det. Bare at ho ikke viste helt hvordan ho skal gjøre det. En ting ho ikke var klar over at det kan være en risiko. Og tenkte ofte på tidligere synene ho hadde, og prøvde å se en sammenheng i det. Ho får ofte tilbake syn til den dagen ho gikk forbi heksebålet. Jo mer ho hadde fokus og observasjon fra den dagen. Følte ho at det var noe som ikke stemte med det ho hadde sett. Ho fikk en følelse av at det var ho selv som gikk mot bålet den dagen. Ho ble veldig i tvil om det var heksa selv. Og veivet med armene sine, akkurat som om det var Areva isteden for, og sa det trolldoms ordepå den dagen. Og fem sekunder etter, husker ho at det kom en skygge ut av den døde kroppen. Og begge forsvant momentant. Akkurat som om Areva selv har vekket sjelen til søsteren sinn. Areva får ikke det til å stemme.

Alle synene ho hadde igjennom tiden har alt forvirret henne fullstendig. Og igjen får ho ofte syner om den kolsvarte boka. Som inneholder store krefter og en del historier. - Kan det være Areva som sendte boken til året 1659? Ingen vet hvem som sendte den.

Ho ser for seg sidene i boka og ser sidene for seg. Som om søsteren hennes begynner å bli desperat og klarer ikke å vente i å bli reddet. Det ble så intenst forArevaat ho begynte å høre den besatte heksa sin stemme i hode sitt. Stemmen fortalte ofte om den der bålbrenningen og sirkelvandringen sin. Og maste besatt om å få kreftene tilbake. Og nevnte hvor ho fant boken. Så dro Areva umiddelbart for å leite etter boken.

Ikke så langt unna søsterens sin hule. Areva så seg rundt, skogen følte tett denne dagen. Ingen utsikt å se. Fuglene virket ufattelig stille, som om dem fryktet at heksa skulle slippe ut av fengselet sitt, den såkalte sirkelvandringen. Arevas syn var så virkelig nå der ho sto og så mot hulen og skjønte fremdeles ingen ting. Det var som om ho var inni sin søsters sin fortid nå. Bare noen få minutter inn i fortiden før boken ble funnet.

Så fant Areva boka ikke så langt unna. Med det samme ho prøvde å ta den så skjedde det en kjemisk reaksjon et rød aktig gnist mellom boken og hendene hennes, akkurat som om den ikke er ment for Areva. Men ho ga seg ikke så lett. Ho kjente gnist smerten intenst jo mer ho prøvde å vrikke den til seg. Smerten krøyp videre over kroppen. Og prøvde lemme de viktigste musklene. Den krøyp til og med helt ned til bekken musklene også. Areva kjente at kjønnsleppene begynte svelle opp til og med klitorisen også. Det var nesten som om boken voldtok ho.

Ho klarte så vidt å stå, men ga seg ikke. Til slutt måtte boken gi slipp, og innse at ho faktisk var en viktig brikke i alt.

Plutselig sto søsteren hennes rett foran ho og sa.

Den boken tilhører meg. Og forresten hvem er du?

Jeg er egentlig kommet for å redde deg fra sirkelvandringen din.

Så avbrøt Yoma (søsteren) og sa overasket.

Det er noe med deg!!

Ja, det er sant. Vi er søstre. Det var faktisk du som fikk meg til å komme hit. Det virker sånn om jeg må ta vare på boken din her etter.

Yoma så strengt på søsteren sin, som om "ikke rør boka mi." Av en merkelig grund så klarte ikke Yoma å myrde henne heller. Akkurat som om det er søsken kjærlighet mellom dem. Så måtte ho gi slipp og sa.

Okei, du får passe på boken.

Bra, forresten jeg vet hvor du egentlig skulle hen.

Å, undret Yoma overasket.

Du hadde tenkt å vekke deg selv ikke sant?

Jo, det er sant.

Jeg er her får å redde deg, jeg tar den oppgaven.

Yoma viste hvilken formel ho hadde tengt å bruke. Så gikk dem vær sinn vei. Og takket for seg. Nå gikk Areva i søsterens sine fotspor mot heksebålet. Nå begynner brikkene å settes sammen for ho. Og leste opp formelen med boka i venstre hånd og høyre hånda i bevegelse. Så tokk søsterens skjel plass både i Areva og boka. Og Yoma fikk tilbake kreftene sine og ble udødelig.

Så kom Areva til seg selv igjen foran hulen der ho sto. Med boka i hånda. Med det samme ho så seg rundt, virket det som om noe har endret seg. Faktisk nå har Areva både ordnet en ny tidslinje for seg selv og Yoma. Siden dem er søstre så kan dem kommunisere med vær andre. Til og med er de også et. Kun Areva kan se sin søster Yoma, ingen andre og motsatt. Men nå måtte Yoma gjøre noe som ho hadde løst å gjøre på lenge.

Det tokk noen par dager til at Areva fikk et nytt syn, denne gangen så ho igjennom Yomas øyne. Og så masse blod og voldtekt. Og likte ikke det ho så. Nå kriblet klitorisen hennes voldsomt også. Akkurat som om noe ville ut. Og ho skjønte ingen ting hva det var. Utrolig nok har ikke Areva fått ordentlig anfall på lenge nå.

Kravana's Forbannelse

Besvergelsens tid

Delt visjon

Kapittel: 1

Plassering: 4

Dagen gikk, hjemme hos fosterforeldrene til Areva. Under en sol rik dag, fuglene fortsatt stille som fluen selv på veggen. Der fluen vokter på den lille familien. Denne uskyldige fluen har nå svirret lenge i demmes hjem nå. Fluen observerer at Areva snakker med seg selv. Akkurat sånn om ho har en usynlig venn. Og bestemmer seg for noe ho ble befalt for å gjøre.

Ho går til et sted der fluen aldri har vært før og summer etter henne. Ferden fører ned til kjelleren, ned sving trappen og rett inn i mørket. Ho skrur ikke på lyset en gang. Litt utfordrende for fluen å fly. Om liten stund ble fluen vandt til mørket. Plutselig stopper ho bare. Hvem vet, kanskje ho fikk et nytt syn. Så står ho bare der i stummende mørke. Fluen ble litt nysgjerrig og fløy nærmere henne. Og observerte en bulk i buksa hennes ved skrittet. Akkurat som noe vokste.

Med det samme fluen var nært henne merket den en rar intense følelse, sånn den ikke kunne forstå hva var. Forbannelsen ho bar på var så intenst at den skapte et slags usynlig skjold rundt ho. Fluen var alt på inn siden av den. Og ble lam slått, datt ned på golvet.

Fluens visjon:

Bare noen få minutter kom fluen tilbake. Men nå var det lys i det rommet dem var i. Men nå sto ikke Areva lenger der ho sto. Fluen følte at det var noe som var galt nå, kunne ikke se henne lengre. Summet videre for å prøve å finne henne, så plutselig en åpen dør. Fløy lengre inn i kjeller gangen der døra var. Og fløy inn i det rommet, så så fluen henne igjen og sto urørlig for atter en gang. Før fluen fløy til ho så den seg rundt det var blod over alt i det rommet. I tillegg to lik som var spiddet ene via analt andre oralt. Og skjønte ingen ting der den summet. Så fløy fluen mot ho.

Arevas visjon:

Med det samme Areva og søsteren hennes Yoma kom til kjelleren. Og skrudde på lyset i det første kjeller rommet, tvilte flere ganger på det søsteren hennes sai første etasje. Yoma har tenkt lenge på, hvor lenge skal den hersens flua forstyrre sånn. Og slo til den sånn at den besvimte. De gikk videre for å prøve å finne det de så etter. Plutselig så de en åpen dør. Og gikk lengre inn i kjeller gangen der døra var. De gikk inn i det rommet. Der så de fosterforeldrene til Areva holdt på å salte laks, sånn de jobber med for å selge.

Plutselig stivnet Areva av at noe som kom til å skje. Stod der delvis urørlig. Søsteren hennes smilte bare til ho og sa.

Er du klar? Jeg kan ta ham. Du henne.

Areva hadde null kontroll over kroppen sin nå. Og skjønte ingen ting der ho stod.

Tilbake til virkeligheten:

Tiden fløy av gårde, like fort som fluen selv. Og våknet igjen ut av bevisstheten. Men denne gangen våknet fluen inni det rommet det der det groteske drapet ble gjort. Og lyset var av. Så Areva bare stod der, om en kort tid kom ho også til seg selv. Fluen så at ho prøvde å finne lysbryteren, og det gjorde ho også. Med det samme lyset ble tent så var rommet skinnende rent, akkurat som om ingen ting hadde skjedd. Også var det bare de to som var der inne. Fluen følte fortsatt at det var noe som ikke stemte. Areva gikk plutselig, fluen følgte etter så klart. Nå gikk ferden tilbake til første etasje, opp sving trappen. Og prøvde å se etter fosterforeldrene. Jo mer fluen følgte etter henne nå, fikk fluen bare mer og mer déjà-vu følelse, akkurat som om den har sett dette tidligere i dag.

Dagen gikk til kveld, fluen har allerede svirret lenge i demmes hjem nå og observert. Så kom begge fosterforeldrene igjennom ytterdøra. Dem har vært ute å handlet salt til laksen dem skal salte. Og gikk ned til kjelleren. Så så fluen at Areva stod i stua og snakker med seg selv igjen. Akkurat der stod ho sist gang også og fikk befaling.

Fluen vet ikke om den tør å følge etter henne nå. Og vet alle rede hvor ho skal hen. For Areve er ikke dette kjent. Hun hadde null niks déjà-vu følelse. Utrolig nokk ble fluen med henne selv om den var skremt. Nysgjerrigheten styrte fluen nå. Denne gange var lyset på når dem kom ned til første rommet. Fluen fløy ganske nært henne sånn at den kunne se fremsiden av buksen hennes. Ved skrittet på ho, så fluen at den bare vokste og vokste. Helt til den ble 32,5cm lang og 18,3cm i omkrets når den ble stiv. Den var så pass så sterk at den brakte igjennom buksen hennes. Sånn at den ble mer synlig. Og kuken hennes holdt seg stiv veldig lenge.

Fluen følgte fortsatt etter Areva, ho gikk lengre inn i kjeller gangen og gikk igjennom døra som var åpen. Og gikk inn i det rommet. Utrolig nokk var Areva så opptatt i sine tanker at ho ikke engang la merke til kuken var stiv. For henne så ho bare søsteren sin ved siden av seg som fluen ikke kunne se. Ho tvilte flere ganger på det søsteren hennes sa i første etasje. Der stod fosterforeldrene og holdt på å salte laks. Og så Areva og sa.

Hei Areva. Var det noe du ville? Og hvorfor har....

Så avbrøt Areva faren sin. Og brukte Yoma sine krefter mot ham. Ho holdt ham med telekinese opp i luften hetter halsen. Begge ble livredde for ho. Moren prøvde å komme seg vekk. Ho nådde ikke. Areva gikk mot ho og rev av henne klærne og stakk kuken hennes langt inn i munnen på ho helt inn mot roten. Sånn at hele Arevas kuk var inni halsen på ho. Og ble så ivrig i å jokke sånn ho ble spiddet tvers igjennom. Med så rå kraft at det sprutet bøtte vis med blod mens faren så på. Der han dinglet i luften snart kvelt til døde. Og prøvde å si noen ord. Det var så vidt han klarte å si noe.

Hvorfor Areva! Hvorfor gjør du dette mot oss? Sa han redd.

Så var ho ferdig med moren. Og tokk ham også, og slapp han ned. Med det samme han gjespet etter luft så stakk ho kuken sin langt inn i ropa på ham. Så langt inn at han ble spiddet med rå kraft hann også. Like mange bøtter med blod sprut.

Med det samme ho Areva var ferdig med dem. Forsto ho ikke hva ho har gjort og begynte å sørge for dem begge. Ho hadde null kontroll over kroppen sinn. Fluen skjønte heller ikke hvorfor ho gjorde det.

Sfærens Rift XI

OBS: Ikke for de svake!!

Void-Dystopi / Grøsser-Erotikk

Livløst Sjel Del: I

Kaotiske følelser

Kapittel: 1

Plassering: 1

Det hele starter oftest i et stort hønsehus langt vekk fra stor byen Jhanda. Ikke en vei går dit, den er alt grodd ned. Igjennom den tette skogen førte en veien for lenge lenge siden inn dit. Nå er det bare en enslig sti som følger venstre siden av den ned grodde sporveien. Lyset klarer så vidt å nå bakken, gresset er mørkt og kalt. Trærne virker enorme. Man får nåja når man går inn, selv midt på sommers tid. Vis man er stille, med ingen bevegelse. Og bruk sansene, lukk øynene og føl. Du vil først legge merke til skogen gråter av sorg. Nei, hvem vet hva som kan befinne seg der inne. Jo mer du føler jo mer vil du se.

Føler du det? Er du redd? Vil du vite mer? Nøler du? Er øyene dine enda luket?

Det er bra at dem er enda lukket. Du ser for deg at noen kommer mot deg i samme sti du står i, en liten jentunge. På kledd i en hvit kjole. Ho virker lykkelig at du kom. Du kjenner at noen tar deg i din venstre hånd, med iskalde hender. Den kalde gresset rører ved foten på deg når du går. Skogen virker mer skumlere nå enn i stad når du stod stille.

Nei, ikke lukk opp øyene enda. Du for all del ikke gjøre det.

Du er ikke så langt unna nå. Plutselig kjenner du at ungen slipper taket, din dyp frosset hånd varmer opp av din kroppsvarme igjen. Og ho begynner å springe til et stort trist grått hus. Du ser at den er like helt å alt, ungen bor der med sin mor. Antar at det ikke virker så skummelt nå! Se, ungen vil noe, gå og se hva ho vil. For all del ikke åpne opp øynene. Jeg vet at du vill gjøre det snart.

Du nærmer deg verandaen der ungen står. En kjølig bris blåser i trærne. Solen varmer og skinner enda. Fuglene har stoppet å synge, for å sørge. Og du begynner å legge merke til noe guffent igjen. Sansene dine føler at noe er galt. Det er veldig mye du legger merke til nå. Til og med vanskelig å skille i fra om det er innbilt eller ikke. Nå har du så løst å se igjen, men ikke enda. Plutselig hører du at noe knustes der inne ved kjøkkenet og et stort smell smalt. Ungen viser veien inn fort. Dere springer igjennom ytterdøra, med skoene på. Ungens mor skulle akkurat ned i matkjelleren. Parafinlampen i venstre hånd, og luka i høyere. Ho snublet i første trinn det var da ho mistet lampen. Ho datt ned i kjelleren og luka smalt igjen. Lampen knust over nesten hele kjøkken golvet. Og der for alt parafinen ut over golvet. Ungen sier forskrekket.

Vi nådde ikke å redde parafinlampen mamma mistet på golvet. Og selve fallet hennes. Det var dette jeg var redd for at dette skulle skje igjen.

Så reiste flammen seg fort opp rundt dere. Og du følte der og da, alt rundt deg var helt tomt. Nå måtte øyene åpnes.

Alt var totalt bekmørkt, det tokk tid til du ble vant til mørket rundt deg. Du skjønner ingen ting hvor du har havnet hen. Du hører masse kjetting lyd, lukten er vond. Akkurat som om noen har død her. Sansene dine går hit og dit. Du hører av og til hønser som gakler. Akkurat som om dette er et hønsehus. Og du mener at du hører barn skriker av lidelse, alt er så forvirrende. Når øyene har blidt vant til mørket. Du observerer litt av ruinene etter det store triste gråe huset. Og kom plutselig på matkjelleren. Før du rørte luken så så du jentungen igjen med den hvite kjolen på, men denne gangen som et spøkelse. Ho viste klart tegn på at du ikke bør åpne luken. Så sa du skrekkslagen og overasket.

Hvorfor bør jeg ikke åpne den?

Han forrige gjorde det. Mamma tror at det var jeg som holdt igjen luken da det hele skjedde. Husker du hva jeg viste deg? Sa ungen forskrekket.

Ja, men hvorfor viste du meg det? Sa du overasket.

Jeg prøver å unngå alt dette tortur som foregår rundt hær. Vet du hvor gammelt dette hønsehuset faktisk er? Sa ungen like forskrekket.

Nei, det gjør jeg ikke. Den er omtrent like gammelt ruinene selv, som huset våres hadde stått på, 37 år gammel er den.

Oj, da har jo dere vandret lenge.

Så ble det helt stille. Hørte veggene knirke og kjetting lyder raslet, hønsene gakler av redsel. Hurtige fottrinn, hører så vidt at det er et barn som lider av smerte som prøver å komme seg unna. Du hører til og med piskende kjetting lyd også. Det grøsser nedover ryggen din. Alt virker så virkelig.

Livløst Sjel Del: II

Psykopatens Ofre

Kapittel: 1

Plassering: 2

Langt der inne fornærmer du skikkelser, som er blidt hengt etter fiskekroker, er dypt festet i huden demmes opp under taket etter kjetting. Du klarer ikke se helt om det er barn som henger der. Dem er så klart av kled alle sammen. Og gir så vidt lyd fra seg. Det er en annen skikkelse der også som beveger seg lag med dem. Det virker som om han psykopaten voldtar dem skikkelig hardt både oralt, vaginalt og analt. Hvem vet hvor lang hans penis faktisk er! Noen av slavene henger livløst der dem henger. Tydelig vis blidt kvelt eller av for høy smerte.

Du begynner å gå mot mishandlingen der det fore går, får se om du faktisk ser rett. Jo nærmere du kommer forsvinner skikkelsene gradvis. Kjettingene og fiskekrokene henger der ennå blodig. Det er fortsatt vanskelig å si om det faktisk var barn her. Du ser ned mot bakken, der ser du enormt mye tørket blod. Plutselig svartner det for deg og du detter pladask ned på det blodige gulvet. Det ble tydeligvis for mye for deg antar jeg!!

Og våkner opp i en seng. Akkurat som om du har dratt tilbake til det store gråe huset når det stod. Du er fastbundet i sengen. Du oppdager at du er kled i BDSM klær, som er lattex kler. Det er åpen ved skrittet og brøstet. Og ser at du er koblet til en electrified utstyr ned den til. Det er en hyssing som er taita så ekstremt at blodtilførselen ikke kan gå tilbake helt inn mot roten av penisen sånn at penisen holder seg stiv hele tiden. Og en liten penis-ring av stål også helt inntil roten. Og en spærm-stopper også av stål, ved åpningen av urinhullet tred inn. Både stopperen og ringen er tilkoblet med ledninger.

Så observerer du at noen kommer inn til deg. Det er en kvinne. Som viser seg å være moren til den hvitkledde ungen. Psykopat moren tar opp apparatet til electrified utstyr som du har på deg. Ho skrur opp strømmen fort på fult og lar den være der. Du kjenner at penisen vikler fort frem og tilbake, og smerten ikke minst. Den vikler ikke så ekstremt lenge til du kjenner at du får utløsning. Utløsningen stopper ikke i det hele tatt. Og klarer ikke å komme ut av urinhullet. Du kjenner at det svir intenst der nede, jo mer utløsning som kommer jo mer vil pungene utvide seg. Der ligger du i 7 dager uten pause.

Psykopat moren kommer å ser til deg ca. Annen vær 7. time og 6 minutter mellomrom. Ho ser deg ligge der utmattet og besvimt av høy smerten, heldig vis ikke død ennå. Penisen like stiv og bevegelig med full utløsning. Psykopaten ser at pungene er blidt større en sist, og er spreng kåt, av det ho ser og klær av seg alt av klær. Ho setter seg til og med oppe deg, putter alt inni fitta hennes både penisen og pungan. Begynner å rir deg, mens den beveger på seg, med høy spenning. Ho kjenner at pungene utvider seg, mer dem utvider seg jo mer kåt blir ho. Ho rir deg omtrent i 7 timer og 6 minutter annen vær gang.

Ungen hennes står i døråpningen og ser inn og skjønner ingen ting hva ho driver på med. Moren hennes observerer henne og sier psykopatisk snilt.

Liker du det du ser? Jeg vet det kjære, at du vil også, ser det på deg.

Ungen sier ikke noe, på grund av at ho er i skrekkslagen. Og går noen par skritt tilbake. Begynner å springe vekk derfra gråtende.

Livløst Sjel Del: III

Fortidens Spor

Kapittel: 1

Plassering: 3

Og gjemmer seg ett stykke fra huset.

Jeg har ikke gjort noe? Hvorfor? Jeg vil ikke dette!! Tenker ungen for seg selv skrekkslagen.

Ho tenker tilbake på det gode, den dagen ho og mora hennes var lykkelig.

"Ho ble oppvokst med gode foreldre, dem var ofte nede ved fjæren og badet i lag. Dem hadde det god tid å leke med henne. Dem begge hadde ikke 100% arbeidsstilling. Så husker ho også en annen person som ho har møtt på, virker veldig usikker på hva som skjer. Personen spurte henne den dagen.

Hvor er jeg? Jeg våknet plutselig her, jeg var i en seng og ble mishandlet av en psykopatisk kvinne."

Ungen kom til seg igjen og fikk en tilbake-smell der hun satt i skjulestedet sitt. Plutselig hørte ho moren sin rope etter henne.

Hvor er du min skjønne, du vet at jeg elsker deg. Hvorfor gjemmer du deg for meg?

Det kan ikke være den personen, det kan ikke være den personen.... Sa ungen stille for seg selv forvirret og skrekkslagen flere gang.

Ho sitter med knærne mot magen og vugger, tårene renner. Og prøver igjen å tenker tilbake til fortiden.

"Ho skjønte ikke hva den personer mente med det den dagen. Så observerte ho at moren så henne ved denne ukjente personen og ropte redd.

Hold deg unna den fremmede. Du vet hva jeg har sagt, hold deg langt unna fremende.

Javel, mamma.

Så gikk ho vekk fra den personen. Og gikk tilbake til foreldrene sine igjen. Og begynte å fortsette å leke ved fjæren med dem. Dagen gikk til kveld. Moren hennes pleide alltid å lese godnatt historier til henne, nesten vær kveld. Pappa pleide å spille kortspill og brettspill med henne. Nå observerte ho den samme ukjente personen, men nå i vinduet og så inn til dem.

Hvorfor viser du med dette? Tenker du, der du står ved utsiden av vinduet.

Et kaldt bris blåser denne kvelden. Det grøsser så vidt nedover ryggen på deg, greinene på trærne rasler som bare det. Og dem er inne i det gode varme huset. Du ser ganske lett at ungen vil vise enda mer til deg. Moren hennes begynner å bekymrer seg for dattera si. Ser ofte at ungen ser på noe, men vet ikke hva.

Så gikk det noen par dager, moren ble bare oftere bekymret for ungen. Og måtte bare spørre henne en dag om hva ho så på. "Ungen svarte, det er noen der som ser på oss. Jeg liker den personen. Kan ikke den personen få lov å komme inn?"

Moren ble bare mer og mer skeptisk. Far gikk ofte og hentet børsa når ungen observerte den ukjente. Du skjønte at det var ikke så rart, at han gjorde det. Hvem liker ikke å bli spionert på! Du prøvde å ligge laft så overhode du kunne. Ungen ville jo bare vise deg det.

Så en dag når foreldrene tokk seg en middags lur. Inviterte ungen deg inn, unntatt at dem viste noe om det. Du gikk inn skeptisk og spurte.

Er dette lurt av deg og gjøre? Rynket du på øynene.

Jeg får ikke lov ellers å gjøre det.

Hem, okei da. En rask besøk. Du trakk en tung sukk og ombestemte deg.

Okei, foreldrene mine pleier å ta trekvarters middagslur.

Da ble det ca. trekvarters, du fikk lov av ungen å ordne kaffe og litt mat. Og det gjorde du. Lagde mat på stekeovnen og kokte kaffe. Og dere storkoste dere. Tiden gikk, ca. 10 minutter til våknet dem. Og du forsvant umiddelbart. Så våknet dem begge, og kledde på seg å gikk direkte til kjøkkenet. Begge luktet ny fersk kaffe i huset, og så at kjøkkenutstyret har blidt brukt. Dem har sagt til ungen at ho ikke får lov å lage mat eller koke noe, det kan skje noe. Og gikk til ungen med en gang, og du var alt på utsiden av vinduet og så inn. Du så med en gang at faren hennes rundkjeftet på henne og slo hardt til ho med flat hånd. Og ho begynte å gråte. Du likte ikke det synet, du ventet til kveld når det var bare han og ungen som var hjemme. Faren hennes gikk til hobbyrommet sitt og begynte å mekke. Da gikk du umiddelt bart inn for andre gang. Du mistet nesten beherskelsen din, og ungen så deg hente en kjøttøks. Plutselig hørte du og ungen at moren hennes kom hjem. Da skjønte du med en gang, obs, det burde jeg ikke ha gjort. Du slapp øksen og nådde å gjemme deg. Moren og faren hørte klang lyden etter øksen falt på golvet. Begge reagerte fort, der så dem begge ungen sin ikke så langt fra kjøttøksen og sa sint til ungen.

Hva skulle du gjøre med den? Sa mor skrekkslagen.

Hadde du tenkt å ta livet av meg, eller? Svarte far livskremt.

Ungen begynte å gråte igjen og ble redd. Og bevegde på munnen halvveis rundt. Og tenkte med seg selv. "- Jeg skulle ikke ha invitert den ukjente inn. Mamma hadde rett." Foreldrene hennes klarte ikke å stole på henne lenger. De fryktet henne nå i hva ho kom til å gjøre neste gang. Fra og med nå gjorde de en vane å låse døra til hennes soverom etter at ho hadde lagt seg. For å være på den sikre siden. Du snek deg ut av gjemmeplassen din og ut av huset. Og angret som en hund med halen mellom beinene. Ca. 7 dager etter, sto mor opp etter at far hadde dratt på jobb og ho tokk på seg slovbrokken, og gikk til kjøkkenet og skulle ordne seg frokost. Nå måtte ho ned i kjelleren. Plutselig hører ungen at noe knustes der inne ved kjøkkenet og oppdaget at døra plutselig ble låst opp av en mystisk grund, et stort smell smalt. Ungens mor skulle akkurat ned i matkjelleren. Parafinlampen i venstre hånd, og luka i høyere. Ho snublet i første trinn det var da ho mistet lampen. Ho datt ned i kjelleren og luka smalt igjen. Og fikk tanken om at det var ungens verk bak det hele og at ungen selv holdt luka igjen. Lampen knust over nesten hele kjøkken golvet. Og der for alt parafinen ut over golvet.

Så reiste flammen seg fort opp rundt dem. Og ungen følte der og da, alt rundt seg ble helt tomt. Ingen av dem nådde å varsle om brannen. Huset brant helt ned den dagen og to personer omkom.

Livløst Sjel Del: IV

Fortidens Forbannelse

Kapittel: 1

Plassering: 4

Det sies at ungen og moren hennes går igjen på den plassen. Når far kom hjem fikk han en overraskelse. Av en merkelig grund smilte han bare. Og satt planer for eiendommen. Som 59 åring bygde han et hønsehus på samme plass. Han fikk lov å bygge den, men han drev den på et uærlig vis. Han hadde hønser, det hadde han. Fikk stadig rykter om han mishandlet både dyrene og barn der. Det er bare et rykte. Med grov tortur. Han ble faktisk slik etter demmes død, fortidens hans har virkelig satt et dypt sår i han. Et sår han aldri vil klare å lege. Han føler et stort anger og skyllfølelse. Han fikk stadig opp dårlige minner om sin kone. Hvordan ho var med ham. Det startet noen dager etter ungen prøvde å myrde ham, slik han så det.

Ho trodde da at det var noe seksuelt mellom ham og ungen, som fikk ungen til å tenke slik. Så ble kona hans totalt psykopat. Ho ble faktisk det først før ham. Så ho ordnet planer for ham, ho fikk ham til å lide for det slik ho oppfattet han hadde gjort. Så en dag så ungen ho voldtok ham grovt. Ungen sto ved døra å så inn, mora var oppå ham mens han var buttet fast både ved skrittet og armer og ben. Ho rir ham omtrent i 7 timer og 6 minutter annen vær gang. Og likke lang puser. Det måtte han igjennom i ca. 7 dager. Moren sporte alltids med psykopatisk snillhet når ho ble oppdaget av ungen.

Liker du det du ser? Jeg vet det kjære, at du vil også, SER DET PÅ DEG!!!

Alle disse minnene går han igjennom, det stemmer at han lokker til seg andre mennesker og voldtar dem på det groveste. Han henger dem opp etter fiskekroker med kjettinger etter opp under taket. Uansett hvorhen på kroppen demmes. I noen tilfeller henger han dem opp med en gigantisk krok fra spiss til ende 5 til 17cm i omkrets, igjennom rompa og ut fitta eller penisen for alt man vet. Han hører alltids rykter som delvis stemmer. Han har til og med hørt at han voldtar hunder også på det groveste. Det er også bra et rykte. Han har klart ordne 17cm i omkrets og 23cm lang penis, med uten hjelp.

Han klarer ikke å se at det er andre mennesker han voldtar, han ser dem kun som sin egen kone selv om det er man eller kvinne. Med andre ord han har vrangforestillinger om sin kone. Han ser ofte sin kone gående mot hønsehuset. Og tar henne selvfølgelig med inn vær gang han ser henne. For ham er dette rein tilbakehevn mot ho det ho har gjort med ham. I virkeligheten mishandler han ekte mennesker. Og han skjønner ikke hvordan det kan være mulig at ho dokker opp hele tiden. Når han har drept og voldtatt henne såpass så mange ganger. Han har mistet tellingen alt. Sikkert over 1000 for alt man vet, kanskje 5 ganger mer en det.

De som kommer dit vil få skjebnen sin bestilt. Det lukter råttent og fordervelse over hele hønsehuset. Man vil kjenne den grusomme energien når man nærmer seg bygget, det er veldig lett å få bleik hud og gåsehud på samme tid. Faktisk de fleste som kommer blir guidet av den lille ungen i hvitt kjole. Ungen prøver alltids å rette opp problemet. Og håper på å finne den rette en vakker dag. Ho nevner alltids om matkjelleren, skal aldri åpnes til dem. Da blir det trippelt så stor vrede. Det er jo der den første psykopaten hviler, dah.

Og de fleste får ofte fornemmelse om barn og hunder som blir grusomt voldtatt. Det er på grund av rykter som dem holder seg fast på, som dem har hørt mye om. Som sagt det er bare rykter.