– Mange barn får sin seksuelle «utdannelse» via porno

Erik Oksavik i Stine Sofie-stiftelsen. Foto: Privat

Overgrepstrend blant barn må forbygges, mener fagmann.

Ferske tall fra Kripos viser en formidabel økning det siste året på barn som voldtar barn. Ifølge rapporten først gjengitt av NRK, ble det i 2016 anmeldt 60 prosent flere voldtekter der barn skal ha voldtatt andre barn, enn det som har vært gjennomsnittet fra 2012 til 2016.

De siste årene har antall anmeldelser av voldtekter av barn under 14 år steget kraftig, fra 248 personer anmeldt i 2015 til 383 personer i 2016.

– Årsaken til økningen er et for tidlig å si noe om, men at barn voldtar andre barn er jo noe vi har visst om lenge. En av måtene å jobbe med dette på er å lære barn fra tidlig alder om seksualitet og kropp, slik at de utvikler et naturlig forhold til dette. Vi vet jo at mange får sin seksuelle «utdannelse» fra nettet og pornografi, og det er ikke bra, sier Erik Oksavik i Stine Sofie-stiftelsen til Altaposten.

Han føyer til:

– Det er også viktig at man ivaretar de barna som er utsatt for seksuelle overgrep, slik at de ikke blir overgripere.

Kurser ansatte i Finnmark

Oksavik kommer til Alta i dag for å kurse ansatte i skole og barnehage på temaet vold og overgrep, og videre i uka står seks andre Finnmarkskommuner for tur. Temaet er hvordan de som jobber med barn skal snakke med barn om vold og overgrep, og hvordan de skal se etter tegn.

– Vi vil også vise litt statistikk, slik at man kan se omfanget. Mange tenker at dette er noe som «ikke skjer hos oss», så en bevisstgjøring på dette er viktig, sier Oksavik, som påpeker at det er viktig å snakke med barn om hva som er rett og galt, og at her kommer også vold og overgrep inn.

– Da er det også greit å vite hva vi konkret mener, når vi snakker om vold og overgrep.

Han understreker at overgrep heller ikke bare dreier seg om fysiske overgrep.

– Når foreldre krangler så ofte og mye at barna blir redde, eksempelvis knuser glass og annet, så er det psykisk overgrep og det er det viktig at barna får kunnskap om, sier Oksavik.

Største løftet

Det er RSK Vest-Finnmark – Regionalt Samarbeidskontor for kompetanseheving av ansatte i barnehager og skoler, som sender Oksavik ut på turne i Finnmark, i det som  betegnes som det største kompetanseløftet i Vest-Finnmark på feltet vold og overgrep mot barn.

– Barnehageansatte har alltid jobbet med dette temaet, men i det siste har man blitt enda mer bevisst på hvor viktig det er å stå godt rustet, sier Ingeborg Opgård Hågensen, leder i RSK-Vest-Finnmark, som sender Oksavik på rundtur til Hasvik, Øksfjord, Hammerfest, Kvalsund, Honningsvåg

Oksavik i Stine-Sofie-stiftelsen berømmer Finnmarks-kommunene.

– Det er veldig bra det de gjør. Jo flere som prater om dette, dess lettere blir det å jobbe med det. Ikke minst er det bra at alle som jobber med barn får delta, ikke bare lederne, sier Oksavik.

Vis at du bryr deg!

Vis at du bryr deg!

Se mer her

Én av fem døtre i Norge er blitt utsatt for vold av en partner. Døtre i alle aldre, i alle land og i alle samfunnslag er i risikosonen. Alle kan gjøre noe, og som far har du et spesielt ansvar og en helt spesiell mulighet for å unngå at din datter blir utsatt for vold.

Del filmen med andre fedre!

Opp­ford­rer flere til å anmelde

Hets, trusler, sjikane og rasisme har blitt en del av hverdagen til mange på sosiale medier. Foto: Stian Lysberg Solum/Illustrasjonsfoto / NTB scanpix

Opp­ford­rer flere til å anmelde hat­kri­mi­na­li­tet på nett

Hatefulle ytringer på sosiale medier og nett kan få strafferettslige følger. Nå vil politiet nettrollene til livs.

Av: Mads Fremstad

onsdag 04.11.2015, kl. 12:56:58

Oppdatert

onsdag 04.11.2015, kl. 13:02:14

Bakgrunn og fakta

Hatkriminalitet

Begrepet hatkriminalitet brukes om straffbare handlinger, helt eller delvis motivert av negative holdninger til faktisk eller oppfattet etnisitet, religion, homofil orientering og/eller nedsatte funksjonsevne. Begrepet er ikke avgrenset til enkelte kriminalitetstyper, men kan opptre i forskjellige former, alt fra fysisk, vold, trusler, skaadeverk, ærekrenkelser og diskriminering.

Det avgjørende for hvorvidt en kriminell handling skal betegnes som hatkriminalitet er selve motivet for handlingen, dvs. at dette er basert på hat og fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres gruppetilhørighet1 , eller er motivert av negative holdninger mot overnevnte grupper.

Kilde: Politiet.no 

Om du trodde at alt du skriver på sosiale medier ikke kan få strafferettslige konsekvenser, må du tro om igjen. 

– Tillater man hatefulle ytringer i et samfunn kan det få katastrofale følger, sier nestleder i Antirasistisk Senter Ervin Kohn. 

Det siste året har flere medier satt sjikane, rasisme, trusler, hets og hatefulle ytringer på nett i fokus. Kohn mener samfunnet ikke må la ytringene få se dagens lys og være en del av samfunnsdiskusjonen, men vil de til livs. 

– Mange argumenterer med trykkokereffekten. Hvis ikke ytringene får komme ut i offentligheten så eksploderer det plutselig. Det er ikke riktig. Det er ingen forskning som viser at dette stemmer, derimot har vi forskning som viser at hatefulle ytringer fører til flere hatefulle ytringer. 

Nestleder i Antirasistisk senter, Ervin Kohn, mener samfunnet ikke tjener på å la de hatefulle ytringene få rom. – Hatefulle ytringer fører til flere hatefulle ytringer, sier han. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Straffbart

– Hatkriminalitet er alvorlig både for de personene den rammer direkte, og fordi det kan bidrar til å skape utrygghet og frykt i hele grupper av befolkningen, skriver politidirektoratet i sin rapport om anmeldelser med hatmotiv fra 2010-2014.

Hatkrim omfatter straffbare handlinger, motivert av negative holdninger mot religion, etnisk bakgrunn, seksuell legning og uttrykk, homofil orientering, samt nedsatt funksjonsevne.

Den nye straffeloven som trådte i kraft 1.oktober 2015 medførte endringer i bestemmelsene om hatkriminalitet på nett. Dette er blant de forholdene som er ulovlig:

• Paragraf 185. Hatefulle ytringer. Du kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år dersom du fremsetter en diskriminerende eller hatefull ytring. Med dette menes å true, forhåne noen, eller fremme hat, forfølgende eller ringeakt overfor noen på grunn av hudfarge, etnisitet, religion og livssyn, seksualitet eller nedsatt funksjonsevne. 
• Paragraf 263 og 264. Trusler og grove trusler. Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, kan i henhold til paragraf 263 straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Er det slik at truslene er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i felleskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, kan man straffes med fengel inntil tre år. 
• Paragraf 266. Hensynsløs atferd. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Les mer: Statsministeren vil at politiet skal besøke nettrollene

Få anmeldelser

I Sverige anmeldes det rundt 5500 saker i året, mens i Norge ligger tallet på mellom 250 og 300.

FNs rasediskriminseringskomite kom nylig med kraftig kritikk av Norges manglende arbeid mot hatefulle ytringer og rasistisk vold. I FN-rapporten etterlyses en klar definisjon av hatkriminalitet i straffeloven og et system for å registrere det. 

– Det er flere grunner til at det er viktig å anmelde hatkriminalitet. For det første er det viktig at vi får en statistikk over omfanget. Det er slik at tallene i Norge er betraktelig lavere enn i andre land i Europa. Så kan vi spørre oss om situasjonen er så bra her? Slik er det ikke, men mørketallene er store. I tillegg er det viktig å si ifra fordi hvis ikke får ikke uttalelsene konsekvenser, og hatmiljøene vokser. Det oppleves som et problem at man ikke sier ifra og anmelder til politiet, sier nestleder i Antirasistisk senter Ervin Kohn. 

– Hvorfor er det så mange som ikke velger å anmelde hatkriminalitet?

– Folk tror det er nyttesløst, men nå har jeg tro på at det blir forandringer. Politiet har blant annet opprettet en gruppe i Oslo som bare jobber med hatkriminalitet. Nå håper jeg det kommer slike grupper rundt om i resten av landet. I tillegg er det ulike organisasjoner som oppretter egne nettsteder hvor man oppfordres til å si ifra, og får muligheten til å si ifra. Vi må senke terskelen for å anmelde. Politiet må ha fokus på det, i hvilken grad ville folk holdt fartsgrensene hvis vi ikke hadde hatt utrykningspoliti, spør nestlederen. 

Les også: Denne forskeren kan jage vekk ni av ti troll på nettet

Vil nettrollene til livs

– Anmeld forholdet hvis du er under tvil på om det er straffbart, sier Ingjerd Hansen som er seniorrådgiver for strategisk stab i Oslo politidistrikt.

1. september i fjor opprettet Oslo-politiet en egen hatkrim-gruppe ved Manglerud politistasjon som overtok etterforskningen av alle hatkriminalsaker i Oslo politidistrikt.

– Det er bare å innse at politiet ikke har vært gode nok på dette feltet tidligere, sier Hansen. 

Seniorrådgiveren sier de satt ned hatkriminalitetsgruppen på Manglerud for at de så politiet hadde en jobb å gjøre. 

– Vi sammenliknet våre tall med blant annet Sverige og forskjellene var så store at det var grunn til å anta at dette er mange ikke anmeldte dette. 

Hansens utsagn støttes i politidirektoratets rapport om hatkriminalitet: 

– Det totale antallet anmeldte hatkriminalitet-saker er lavt i Norge, også når man ser antallet anmeldelser i forhold til det totale kriminalitetsbildet. En rekke andre undersøkelser indikerer at omfanget av hatkriminalitet er betydelig høyere enn det som fremkommer av de anmeldte forholdene, skriver politiet i rapporten om anmeldelser om hatmotiv.

– Det er flere faktorer som kan bidra til at hatkriminalitet ikke anmeldes, som for eksempel frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet og andre etater samt frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge det man har vært utsatt for bak seg, eller at en har skyld- eller skamfølelse, står det videre i rapporten. 

I riksadvokatens rundskriv for 2015 og de siste årene har det blitt presisert at politiet skal prioritere hatkriminalitet, men det er mye som skal til før det blir straffbart. 

– Mye av det som skjer på nett er krenkelser, men holder seg innenfor det som er lovlig. De lovlige ytringene er det veldig mange av. For hvor går grensen? Det er det ikke noe enkelt svar på. Hvis du er i tvil vil vi at du skal kontakte oss i politiet. Generelt er det slik at hvis noen kommer med trusler kan det være brudd på straffeloven. Trusler som går på deg som person, eller den gruppen du tilhører. En ytring vil være «jeg mener at alle homofile skal dø», men det kan hende at det ikke rammes av straffeloven. "Jeg vil drepe alle homofile og starter med deg" så er vi inne på  trusler og det som er straffbart, sier seniorrådgiveren. 

Etter at gruppen på Manglerud ble opprettet har antall anmeldelser i Oslo økt. 

 – Hittil i år har vi over hundre anmeldelser. Bare i Oslo har man ligget på cirka 60, nå er vi over hundre. Det er fortsatt mistanke om høye mørketall. Men nå etterforsker vi grundig, og selv om en sak blir henlagt trenger det ikke bety at vi ikke tar det på alvor. 

– Hvorfor er det så få anmeldelser?

– Det kan være at man ikke orker å møte den personen som har kommet med ytringene, vil ikke at det skal bli kjent at man for eksempel er homofil og det kan hende at man ikke stoler på politiet. Dette er noe politiet ser alvorlig på, forteller Hansen. 

Les også: FN mener Norge ikke tar hatkrim på alvor

– Enorme konsekvenser

Ervin Kohn mener vi har fått nye miljøer på nett som vi må forholde oss til. 

– Hatkriminalitet kan få enorme konsekvenser. Hvis vi ser på høyreekstreme miljøer i Norge så er dette virtuelle nettmiljøet. Man sier at Anders Behring Breivik og andre høyreekstreme er enstøinger, men de har et stort sosialt nettverk og sosialt liv på nett. 

– Et eksempel er krystallnatten. Mange forbinder krystallnatten med krig, men dette skjedde i fredstid i 1939. 13 år med hat i Tyskland førte til en kulminasjon. 

Les også: Maner til kamp mot hatkriminalitet

Film­ska­per slår tilbake mot mobbingen

se filmen her

Svenske Lennart Bång har laget en kortfilm om mobbing basert på egne opplevelser. «Stå upp för de tysta» sprer seg som ild i tørt gress, og har blitt vist over 200.000 ganger på Facebook.

Av: Karoline Ravndal Lorentzen

tirsdag 11.08.2015, kl. 12:23:05

Oppdatert

tirsdag 11.08.2015, kl. 13:18:57

Lennart Bång jobber som spoken word-artist. Da han var liten ble han mobbet på skolen. Nå har han laget en ti minutter lang kortfilm for å vise verden at man må "Stå upp för de tysta". Foto: lennartbang.se

Den svenske spoken word-artisten Lennart Bång ble mobbet da han var barn. Nå har han tatt med seg minnene fra barndommen, blandet dem med sitt poetiske talent og laget en ti minutters kortfilm om hvordan han opplevde mobbingen, og hvordan han så andre barn lide seg gjennom det samme. På Facebook har videoen blitt vist over 200.000 ganger på kun en uke, og tallet vokser raskt.

– Jeg har ønsket å lage denne videoen veldig lenge. Det er så utrolig mange barn som lider av mobbing hver dag. Det har vært vanskelig, men nå var det på tide at den kom, forteller Bång til ABC Nyheter.

Videoen er laget kun med den hensikten å motvirke mobbing. Ifølge Bång er filmen en personlig historie i spoken word-form til klassisk musikk, illustrert av barn og ungdom. Filmen slippes nå i august for å gi mobbing mer oppmerksomhet rundt skolestart.

– Vi merker at den har en påvirkningskraft allerede. Det strømmer inn mail fra berørte, lærere og forelesere som vil vise videoen i skoler. Vi må gi mobbing oppmerksomhet, og det må vi gjøre hele tiden. Vi må hele tiden prate om det. Og det er det vi prøver å oppnå med denne videoen, forteller Bång. 

Her kan du følge «Stå upp för de tysta» på Facebook.

– Grusomme tall

Bång som nå selv er forelder, forteller at han har lest historien om norske Odin som ble mobbet og tok livet sitt som 13-åring. Dette gjorde et sterkt inntrykk på ham. 

– Jeg får så utrolig vondt når jeg leser om slike hendelser. I Sverige er det 60.000 barn som forteller at de blir mobbet. Nesten hver uke tar et barn eller en ungdom livet sitt, majoriteten på grunn av mobbing. Dette er grusomme tall. Som pappa vender det seg i magen på meg, forteller Bång.

Avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet, Marit Hognestad forteller at mobbetallene i Norge har vært stabile i mange år. Foto: Utdanningsdirektoratet.

Et langsiktig arbeid

I Norge settes det også i gang en antimobbekampanje rundt skolestart. Det er partnerskapet Manifest mot mobbing som står bak den årlige kampanjen. I partnerskapet har Utdanningsdirektoratet en aktiv rolle.

– Vi er opptatt av at arbeidet mot mobbing er langsiktig og noe som jobbes med hele tiden hver dag. Kampanjer erstatter ikke dette arbeidet, men de er med på å sette søkelys på godt læringsmiljø og antimobbearbeidet som skal foregå hele året, forteller avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet, Marit Hognestad.

Målgruppen for denne kampanjen er voksne som har ansvar for barn i barnehage, skole og fritidsmiljøer. Den skal fokusere på at alle kan gjøre en forskjell og bidra til å forebygge mobbing.

– Kompetanse hos skoleledelse og klasseledelse er noe som jobbes med hele tiden. Dette må være i bunn for å kunne utvikle arbeidet.  For at skolene og kommunen skal ha oversikt så har vi den årlige Elevundersøkelsen der elevene får spørsmål om hvordan de opplever skolehverdagen og om de trives. På udir.no har vi fagstoff, foredrag, verktøy og filmer som skal forebygge mobbing, og som sier noe om hvordan man skal håndtere mobbing, forteller Hognestad.

Les også: Dette bør du gjøre hvis barnet ditt blir mobbet

Stabile mobbetall

Hun legger til at direktoratet i tillegg identifiserer kommuner og skoler som har høye mobbetall over tid, og at disse får ekstra veiledning.

– Det er rundt 40 skoler som blir tatt inn i denne ordningen hvert år. Vi har altså både universelle tiltak og tiltak som retter seg spesielt mot de som opplever utfordringer, forteller hun.

Ser dere at arbeidet har noen virkning?

– Med utgangspunkt i Elevundersøkelsen ser vi at mobbetallene har vært stabile i Norge fra 2007 til 2012, men vi har sett en viss forbedring de siste årene. Også internasjonale undersøkelser viser at læringsmiljøet er bedre, mobbetallene er noe lavere. Men vi er litt forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner, mange elever blir fortsatt mobbet, og vi er absolutt ikke fornøyde, påpeker hun. 

Les også: Hva gjør du hvis barnet ditt mobber andre?

– Skolen har for mye ansvar

Kristin Oudmayer i UNICEF er usikker på om samfunnet gjør nok for å jobbe mot mobbing.

– Med tanke på det høye antallet barn som opplever mobbing, tyder det på at vi ikke gjør nok, og heller ikke alt riktig, uttalte hun tidligere til ABC Nyheter.

Med dette mener hun at nesten all fokus og ressurser ligger på skolene i kampen mot mobbing, og derfor klarer ikke skolene å innfri ansvaret som tildeles dem.

– Skolen skal ikke ha mindre ansvar, men vi andre må ta mer ansvar, påpeker Oudmayer.

Les også: – Nesten alle kan mobbe

Mystisk nettside stjeler og selger bildene dine

Her prøver wallpart.com å selge fotograf Anne Sophie Nordrum sitt bilde på plakat. Foto: Skjermbilde

En mystisk nettside selger bildene du legger ut på nettet. Her kan folk over hele verden kjøpe bilder for en liten sum, og få de printet på plakat. – Et brudd på åndsverkloven, mener medierettsadvokat.

Av: Karoline Ravndal Lorentzen

tirsdag 28.07.2015, kl. 22:27:08

Oppdatert

tirsdag 28.07.2015, kl. 22:27:08

Fotograf Anne Sophie Nordrum har hatt flere utstillinger de siste årene med et fotoprosjekt hun har kalt «Sensibilita». Prosjektet har også blitt publisert i fire internasjonale fotomagasin. For et par dager siden oppdaget hun at fem av bildene fra prosjektet lå til salgs i høy oppløsning på en nettside kalt wallpart.com.

Fotograf Anne Sophie Nordrum forteller at det å selge andres verk uten tillatelse på nettet er grovt tyveri. Foto: Solfrid Nordrum

Dette er en nettside hvor man med et søk på hvilken som helst fotograf, billedkunstner eller andre personer, får opp høyoppløselige bilder som er hentet fra andre steder på nettet. Her får man også tilbud om å kjøpe bildene og få de tilsendt på plakat. Nordrum forteller at hun i likhet med mange andre fotografer aldri har gitt wallpart.com rett til å selge bildene og at hun har heller aldri har hatt kjennskap til denne siden.

– Jeg synes dette er utrolig trist, og veldig frustrerende. Dette er helt klart et stort overtramp og et brudd på åndsverkloven. Det er rett og slett tyveri, sier Nordrum til ABC Nyheter.

Det er ikke bare fotografer som får gjennomgå, men alle som har navnet sitt tilknyttet til et bilde som ligger på nettet. Det vil si at det i teorien kan henge en plakat med et bilde av deg på veggen hos en fremmed person på andre siden av jorden, uten at du er klar over det.

Les også: Wikipedia og fotograf i selfie-krangel

Ulovlig

Åndsverkloven sier at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Det vil si at kun den som har skapt et verk kan selge det hvis man ikke har gitt lisens eller tillatelse til andre å gjøre det.

Nordrum påpeker hvor viktig åndsverkloven er for fotografer, og at man uten loven ikke kunne ha vist frem bildene sine til andre, hverken på utstilling eller på nett.

Medierettsadvokat, Jon Wessel-Aas, bekrefter at det wallpart.com gjør er ulovlig.

– En aktør som Wallpart kan ikke lovlig hverken laste opp eller trykke for salg digitale eller fysiske eksemplarer av fotografier som de ikke selv har rettighetene til, uten avtale med fotografen. Gjør de det, er det brudd på i alle fall norsk og europeisk opphavsrettslovgivning, forteller han til ABC Nyheter.

Medierettsadvokat, Jon Wessel-Aas mener at å selge andres bilder på nettet er et klart brudd på åndsverkloven, og at det wallpart.com driver med er ulovlig. Foto: Pressefoto / Bing Hodneland

Skummelt

På Wallparts hjemmeside står følgende:

«Wallpart respekterer andres copyright. Dette betyr at vi ikke stjeler og selger bilder som våre egne som andre mennesker har delt. Vi har ingen bildedatabase, og vi lagrer ikke bilder på servere. Wallpart.com hjelper bare kundene til å finne bilder som interesserer dem. Vår side bruker data som de mest kjente søkemotorene finner. Bildene som vises er nedlastet fra disse søkemotorene og er ikke lagret på vår nettside. Når kunden bestiller et bilde, henter vi bildet som kunden søker på, dermed er kunden ansvarlig for bruken. Wallpart.com er ikke ansvarlig for bildene som kundene henter frem.»

Dette betyr altså at hvis du går inn på Wallpart.com og bruker deres søkemotor for å finne det bildet du vil ha, og så bruker du deres verktøy for å velge størrelse på bildet, og så betaler du dem for å printe bildet og sende det til deg, så påstår de at det er du som bryter loven, og ikke dem.

– Selv om de sier at de ikke laster opp bilder til egen server, er virksomheten ulovlig fordi de lager fysiske kopier som de selger selv, uten avtale med kunstneren, fastslår Wessel-Aas.

Ukjent domene

Denne nettsiden stjeler og selger bildene dine. Wallpart.com går også under navnet «Poster Shop». Foto: Skjermbilde

Og hvor går pengene som nettsiden tjener på å ulovlig selge andres bilder?

Vi har prøvd å kontakte wallpart.com både på e-post og telefonnummer som er oppgitt på siden, men kommer ingen vei med noen av delene. IP-adressen er registrert i Ukraina og deler av koden er russisk, men domenenavnet er reservert mot innsyn, så her kommer vi ikke lenger.

Nordrum har i likhet med 50 000 andre signert på en side som heter Remove Wallpart.com for å få fjernet siden fra nettet.

– Om dette har noe for seg vet jeg ikke, men det kan vel ikke skade, sier hun. 

Les også: KitKat vs. Kvikk Lunsj i domstolen

– Ikke legg ut høyoppløselige bilder

Videre forteller hun at hun alltid er forsiktig med hvilken oppløsning hun legger ut på nett og at wallpart.com har funnet de høyoppløselige bildene fordi hun leverte ifra seg bilder til en trykksak, og at disse har blitt brukt på magasinets nettside.

– Jeg tenker at det er veldig viktig å tenke nøye over hvilke bilder man legger ut og i hvilken oppløsning de har, sier Nordrum.

Selv om bildene ligger på nett i høy oppløsning, er de fremdeles beskyttet av åndsverkloven. Det betyr at det fortsatt er ulovlig å selge de videre eller bruke de kommersielt uten tillatelse.

26 millionar bilder ble Regnbuefargelagt

«Terminator»-stjerne og tidlegare guvernør i California Arnold Schwarzenegger og skodespelar Elizabeth Banks er blant kjendisane som framleis har eit regnbogefarga er blant kjendisane som framleis har eit regnbogefarga profilbilete. Foto: Facebook

26 millionar vart regn­boge­farga

På få dagar hadde 26 millionar brukt Facebook sitt verkty for å syne at dei støttar LHBT-rettar.

Av: Andrea Rygg Nøttveit - Framtida.no

fredag 03.07.2015, kl. 22:14:13

Oppdatert

fredag 03.07.2015, kl. 22:14:13

1. Førre fredag lanserte Facebook eit filter, som gjer brukaren sitt bilete regnbogefarga. Filteret vart lansert av Facebook sjølv på den historiske dagen då amerikansk høgsterett gjorde homofilt ekteskap i heile USA.

Regnbogefilteret fekk ytterlegare hjelp av at fleire byar verda over feira Gay Pride førre veke.

Les også:Siger for transpersonar i Kenya

«Slaktivisme»

Slike lågterskelkampanjar for å syna engasjement eller støtte til ei sak i sosiale medier vert kalla «slaktivisme».

Denne formen for aktivisme har fått kritikk for å vere lite engasjert, men har ifølgje samfunnsforskar Kari Steen-Johnsen noko for seg.

– Korleis du framtrer, betyr noko for deg, og i sosiale medier blir det å bytte profilbilde veldig synleg i et nettverk av menneskjer du held deg til. Facebook er ein viktig kanal for å mobilisera til demonstrasjonar på gata òg. I samband med ei befolkningsundersøking om bruk av sosiale medier gjennomført i 2012 svarte folk at dei meiner Facebook er ein viktig kanal for å skapa merksemd. Slike aksjonar kan altså være kopla til eit reelt engasjement, sjølv om det kan vere flyktig og folk lett bevegar seg til neste sak, seier Steen-Johnsen til avisa Vårt Land.

Tilsvarande kampanjar såg me i Noreg etter 22. juli då mange sette ein logo med det norske flagget i på profilbiletet sitt eller då mange bytta profilbilete til eit svart lerret med teksta «Je suis Charlie» etter terroråtaket på Charlie Hebdo i januar i år.

Les også:Vil bryte med Moskva

Russisk motsvar

Regnbogeflagget har fått mykje støtte frå profilerte kjendisar som skodespelar og politikar Arnold Schwarzenegger, skodespelar Elizabeth Banks og Facebookgründer Mark Zuckerberg.

I andre delar av verda har kampanjen vekt motreaksjonar.

Ei russisk nettside oppmodar brukarane til å pryda profilbiletet sitt med landets fargar.

Saka vart først publisert hjå Framtida.no

Plikter å gi til­rei­sende romfolk tak over hodet.

ROMFOLKS RETTIGHET: Norske myndigheter plikter ifølge Europarådet å gi tilreisende romfolk nødhusly. Ifølge EØS-avtalen kan alle som vil, komme hit fra fattige EU-land - men skulle klare seg selv. Her fra en ulovlig romleir på Sognsvann i 2012. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Euro­pa­rå­dets men­neske­ret­tig­hets­kom­mis­sær utløser EØS-bombe:

– Norge plikter å gi til­rei­sende romfolk tak over hodet

Romfolk og andre som kommer til Norge fra andre land, beholder sine menneskerettigheter. Norge har derfor plikt til å gi alle trengende som kommer hit, nødhusly.

Av: Thomas Vermes

mandag 29.06.2015, kl. 18:53:21

Oppdatert

mandag 29.06.2015, kl. 18:53:21

Det slår Europarådets menneskerettighetskommissær Nils Muižnieks fast på spørsmål fra ABC Nyheter - og utløser uro både hos Frp og SV.

Europarådets standpunkt kan nemlig utløse en ny EØS-utfordring for Norge:

Romfolk og andre fattigfolk fra hele EU kan ifølge EØS-avtalen fritt reise til Norge. Men ifølge EØS-reglene må de klare seg selv, noe som så langt kan ha begrenset strømmen av tiggere og arbeidssøkere til rike Norge.

– Er det slik å forstå at EØS-avtalens bestemmelse om at tilreisende EØS-borgere må klare seg selv, er i strid med menneskerettighetene, Nils Muižnieks?

– Som migranter beholder romfolk sine menneskerettigheter også når de reiser til et annet land. Minstekrav til sosiale rettigheter gjelder alle. For eksempel gjelder retten til nødhusly også tilreisende. Det går frem av den reviderte Europeiske sosiale pakt, som Norge har tilsluttet seg, svarer kommissæren. 

Les også: – Det er en menneskerett å ta rombarn ut av skolen

– Kan ikke bli verdens sosialkontor

Er så regjeringen enig i at Norge har plikt til å skaffe tak over hodet til alle fattige tilreisende som trenger det, inkludert hus- og arbeidsløse EØS-borgere?

Europaminister Vidar Helgesen (H) ønsker ikke å uttale seg om denne siden ved EØS-avtalen. Utenriksdepartementet henviser spørsmålet til Arbeids- og sosialdepartementet.

– Regjeringen er helt åpenbart enig i og svært opptatt av at menneskerettighetene skal gjelde for alle. Men det må gå an å ha to tanker i hodet, svarer statsråd Robert Eriksson (Frp) der.

– Vi kan ikke la mennesker sulte eller fryse, men samtidig kan vi ikke være hele verdens sosialkontor, sier han.

Særlig i Oslo har det vakt oppsikt at tilreisende tiggere fra Romania har sovet under broer, i parker og i ulovlige teltleire i Nordmarka.

Les også: Oslo kommune vil fjerne romfolk fra Sognsvann

Solhjell krever avklaring fra regjeringen

– Er SV enig i at Norge har plikt til å tilby tilreisende romfolk og andre fattige EØS-borgere nødhusly?

– Jeg synes regjeringen er nødt til å avklare dette ganske raskt. Det er åpenbart en motsetning mellom det Europarådets rapport sier, og det vi har lagt til grunn for norsk politikk i EØS-avtalen, svarer SVs nestleder, stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, til ABC Nyheter.

– Forstår jeg det riktig, sier Europarådets kommissær at Norge må sørge for nødhusly også for dem med korttidsopphold, mens vi gjennom EØS-avtalen forstår det sånn at det er hjemlandets ansvar, legger han til.

– Hjemlandet har ansvaret for dem

– Alle forstår at det ville ha effekt på tilstrømningen til Norge dersom Europarådets tolkning skal gjelde. Men først må vi finne ut hva som er riktig, sier Solhjell.

– Jeg vil be regjeringen komme med en avklaring om de aksepterer dette.  Dersom de ikke på egen hånd tar saken opp, vil jeg eller andre i SV ta den opp i Stortinget, sier Bård Vegar Solhjell.

– Hva mener du og SV om prinsippet i EØS-avtalen om fri flyt av mennesker, men at et vertsland ikke har til oppgave å sørge for dem hvis de ikke kan ta vare på seg selv?

– SV er jo mot EØS-avtalen. Men så lenge vi har den, har jeg forstått den sånn at deres hjemland har ansvaret, svarer Solhjell.

Sandberg: – Naiv ekspert-tolkning

Erikssons partifelle, Frp-nestleder Per Sandberg, har også meninger om Norge  har plikt til å skaffe nødhusly til alle tilreisende EØS-borgere som trenger det.

– Hva kan det i så fall føre til innenfor en EØS-avtale med fri flyt av mennesker?

– Det er nettopp denne typen naiv tolkning av menneskerettighetene som tidligere har gjort at jeg har tatt opp debatten rundt hvordan enkelte «eksperter» mener menneskerettigheter bør praktiseres i dag, svarer Per Sandberg.

– Menneskerettighetene er til for å sikre mennesker grunnleggende trygghet, ikke å få på plass åpenbart urimelige politiske løsninger. Dersom kommissæren mener Norge bryter Den europeiske menneskerettskonvensjonen på dette punktet, imøteser jeg derfor en vurdering i Strasbourg-domstolen. Jeg føler meg trygg på at domstolen i så tilfelle vil dømme i Norges og FrPs favør, slår Sandberg fast.

Les også: Vil hindre romfolk å bruke Botanisk hage som do

Inspeksjon viste klanderverdig Norge

I vår offentliggjorde Muižnieks en rapport om situasjonen for menneskerettigheter i Norge. Der slår han i punkt 67 fast at ifølge de europeiske normene Norge har ratifisert, gjelder retten til husvære også korttids immigranter, også «irregulære» migranter.

Husly må skaffes også når immigrantene er blitt bedt om å forlate landet.

Rapporten er en oppsummering med mye kritikk av Norge etter en inspeksjonsreise kommissæren gjennomførte her i januar.

Les Europarådets vurderinger av menneskerettigheter i Norge

Les Den europeiske sosialpakt

Gammel nytt

Disse avgjør Internetts skjebne

Deler av CWG (Cross Community Working Group)-komiteen i ICANN under et møte 16. oktober i år.

Foto:

ICANN_GNSO/Twitter

Og de har fem uker å gjøre det på.

Torsdag, 23. oktober 2014 - 13:04

Av Tore Neset

tore@itavisen.no

I løpet av de neste 35 dagene må de bestemme seg, de 98 som sitter i Cross Community Working Group (CWG) i det internasjonale nettstyringsorganet ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers).

Tenkt i 14 år
De har hatt hele 14 år på å tenke seg om, så vi får håpe de tar en klok avgjørelse.

Vi snakker nemlig om intet mindre enn slutten på Internett slik vi kjenner det i dag. Innen ett år skal ICANN løsrives fra amerikansk kontroll. En kontroll de har hatt siden 2000, da den amerikanske regjeringen tegnet en kontrakt med ICANN.

FN eller nasjonal styring? 
Det kan bety at FN får denne rollen. Eller at et helt nytt internasjonalt, demokratisk styringsorgan erstatter ICANN. 

I verste fall - sett med vestlige, liberale øyne - får land som Kina og Iran viljen sin. Da vil hvert enkelt land gis suveren styringsrett over nettet på nasjonalt plan.

Teknikk, ikke politikk
Det siste vil bety at land med myndigheter som ikke tolererer meninger som går på tvers av deres syn i hvert fall teoretisk vil kunne utøve langt mer effektiv sensur og overvåking av nettbruk enn i dag.

Vi må likevel huske på at ICANN ikke styrer noe annet enn nettets oppbygning når det gjelder navn og adresser. De har med andre ord aldri hatt eller ønsket å ha en politisk rolle.

Kan få konsekvenser
Og dersom flertallet av landene som er representert i de styrende organer får det som de vil, vil det forbli slik.

Det CWC skal avgjøre er likevel viktig nok. For selv om det nok er enighet om hva som skal styres, er det jo viktig hvem som styrer det.

Frist til 27. november
For tekniske endringer kan ha konsekvenser både for ytringsfrihet, rettssikkerhet og politikk.

Arbeidsgruppa har frist fram til 27. november til å avgi sin uttalelse. Da er det Thanksgiving i USA, så det er ikke gitt at de som i dag styrer nettet legger merke til det...

Oppdatert 24/10-2014 kl. 12:05: Selve avgjørelsen tas av NTIA IANA Functions' Stewardship Transition, og ikke av CWG. Takk til Roger Jørgensen​ (se kommentarfeltet) for korrigering.

Kilder:
The Register
Cross Community Working Group (CWG)
Twitter

Stikkord

internett

icann

Mobbing er ut!!

Published on Nov 14, 2014

Er Putin anti-EUpartienes rike onkel?

Russlands president Vladimir Putin har politiske venner blant partiene på ytterste høyrefløy i EU, betaler han dem også? FOTO: Mikhail Klimentjev, REUTERS/NTB SCANPIX

Flere av anti-EU partiene i Europa har sterke politiske bånd til den russiske presidenten Vladimir Putin. Flere av dem avviser at de får penger fra den russiske presidenten.

Alf Ole Ask

Oppdatert: 01.des. 2014 04:45

Det vakte oppsikt da det nylig ble kjent at det franske ekstreme høyrepartiet Front National har fått et lån på 9 millioner euro, eller rundt nær 80 millioner kroner, fra en russisk bank med nære forbindelser til Vladimir Putin.

Fronts Nationals leder Marine Le Pen er en meget høylytt kritiker av EUs sanksjoner mot Russland i kjølvannet av annekteringen av Krim. Hun vil også levere de to krigsskipene som Putin har bestilt i Frankrike, men hvor leveringen er stanset av EUs sanksjoner.

I flere medieoppslag har det vært hevdet at Front National ba om et lån på 40 millioner euro. Dette har partileder Marine Le Pen benektet.

Det er oligarken og Putin-vennen Roman Popov, som eier banken, First Czech Russian Bank (FCRB).

Front Nationals Europaparlamentariker, Jean-Luc Schaffhauser, har uttalt at partiet ikke ville fått lånet uten de nære forbindelsene mellom Le Pen og Putin.

Et stort lån til Front National fra en russisk bank skaper problemer for Marine Le Pen og fyrer opp under form, ordningene om at russiske penger tilflyter anti-EU partier.

Publisert: 30.nov. 2014 21:54

Gammel nytt

I 2004 hadde nesten ingen hørt om TheFacebook, men millioner gledet seg til «WoW»

Et av tidenes viktigste spill fyller ti år.

Skrevet av Lasse Lervik 23. nov 2014 kl. 18:24

0 Liker du dette?

(PressFire.no): Uten «World of Warcraft» hadde det siste tiåret i spillverden sett drastisk annerledes ut.

Samma det.

Uten «World of Warcraft» hadde samfunnet vårt sannsynligvis krenget i en bittelitt annen retning enn i dag. Og det er forhåpentligvis ikke bare en overdrivelse med kulturjournalistsmak.

For akkurat ti år siden denne helga åpnet dørene til et av 2000-tallets viktigste kulturfenomener.

Gratulerer med dagen!

Slapp av litt 'a 

Rollespillenes største styrke er at de lar deg være akkurat hvem du vil. Nettrollespillenes største styrke er at de lar deg gjøre akkurat hva du vil.

Det er trekk «WoW» deler med andre megasuksesser som «Minecraft» og «Grand Theft Auto», som vel å merke også har funnet andre veier til samme klimaks.

Uansett hvor stor pris man setter på alver og orker, handlet spillkolossen aldri om dem. På samme måte som at «Minecraft» neppe avslørte en latent trang til å grave gruver hos sine mer enn 50 millioner spillere.

I en (spill)verden hvor man bombarderes med mål og direkter og støy og skrål var «World of Warcraft» det første ordentlig tilgjengelige forsøket på å si «du har all tid i verden, kompis. slapp av litt». En total avvæpning av de forventningene som til enhver tid omringer oss.

Begrepet virkelighetsflukt er mer enn litt ladet, så la oss heller kalle det et univers som ønsker deg velkommen.

Et tidlig nettsamfunn

Det er lett å overse betydningen av å hive et titalls millioner mennesker (en milepæl spillet er i ferd med å nå igjen i disse dager) av vidt forskjellige aldre og lynner i en digital tørketrommel for å se hva som kommer ut.

I 2005, da vi europeere først fikk tilgang til «World of Warcraft», var nettsamfunnene så vidt født.

Facebook hét fortsatt Thefacebook og var forbeholdt prestisjeuniversiteter vi aldri hadde kommet inn på. Myspace var i en underlig limbo mellom musikksentral og tungvint kjøttmarked. Norske Blink var kanskje det nærmeste man hadde dagens sosiale medier. 

«World of Warcraft» er og var bygd på å søke kontakt med nye mennesker, smidd rundt et belønningsystem som alltid gir spillerne en triviell oppgave å jage etter. Et tidlig nettsamfunn på alle måter.

Til tross for hvordan media og andre utenforstående kritikere prøvde å avkle det som en kynisk, spilleautomataktig avhengighetsmaskin, var det i nettrollespillets funksjon som et sosialt medium at det for mange ble altoppslukende.

Plass til alle

Derfor ble det også en viktig vev for manges identitet. Til tross for et tunggrodd narrativ om at «seriøse» spill tilhørte gutter og menn, var det ingen som spilte mer «World of Warcraft» i 2008 enn kvinner på 25 år og opp. Det var også året nettrollespillet for alvor eksploderte i popularitet.

Tenåringsgutter kunne terpe på sofistikerte taktikker for å ta sluttbosser med godt voksne trebarnsmødre en halv klode unna. Jurister og taktekkere og arbeidsledige møtte hverandre på slump mens de plukket oppdiktede urter eller banket mytiske beist.

Måten «World of Warcraft» omfavnet det sosiale på, gjorde at alle kunne finne sin personlighet og utfoldelse. Samtidig dysset de overtydelige fantasirollene ned noen av nettspillenes mest usjarmerende særtrekk, som kvinneharselas, aldersdiskriminering og intoleranse for nybegynnere.

Problemspilling, og manges hang til å bruke store deler av sin våkne tid på nettspill, blir også lettere å forstå når man vurderer hvilke verdier som finnes i slike opplevelser.

Det er dølt å tro at opptil elleve millioner «WoW»-spillere er en homogen masse, men oftere enn ikke punkterte rollespillet tabuene som lenge hjemsøkte det å være kontaktsøkende på internett.

Åpnet spillverden for flere

Nettrollespillene ble i mange år ansett for å være blant de mest utfordrende, nådeløse sjangerne man kunne utsette seg selv for. At «World of Warcraft» på bare noen år klatret til å bli verdens mest populære pc-spill var et paradoks, men ingen tilfeldighet.

I ettertid har spillverden kollektiv lånt av «World of Warcraft», slik det selv lot seg inspirere og vel så det av de opprinnelige nettrollespillene.

Samtidig kan det hevdes at det massivt populære nettspillet gjorde de ofte utilgjengelige pc-spillene litt mindre farlige og åpnet den berusende følelse av kollektiv mestring for et større publikum.

Med sin strømlinjeforming av en gang abstrakte rollespill, bevissthet på å samle fremmede og higen etter å utfordre, har det utvilsomt trent en ny generasjon av spillere i et helt nytt språk.

I dag har vi nådd en hverdag hvor et vidt spektrum av videospill benyttes i undervisning, konkurransespilling flytter flere hundre millioner kroner i året og begrepet «spiller» er blitt så ihjelnyansert at det har mistet all betydning og verdi – på en god måte.

Bevegelser som etter all sannsynlighet fikk god starthjelp av at «World of Warcraft» løfta på dyna.

Av vitenskapelig interesse

På veien ble nettrollespillet brukt av ledende smitteforskere til å studere epidemier – etter at en uheldig spillfeil utslettet hele byer – og markedsøkonomer som lot seg fascinere av «WoW»-auksjonshusets utrolig presise simulering av virkelige økonomier.

Her i Norge har rollespillkjempen vært utgangspunktet for omfattende forskning helt opp til doktorgradsnivå på alt fra de sosiale mekanikkene som preger «raiding» til kunnskapsdeling mellom spillere.

Som samfunn begynner vi å få en voksende respekt og forståelse for de kvalitetene man kan hente ut av blant annet massive nettrollespill, og minst like viktig: hvor betydningsfulle de kan være som refleksjoner av hva vi er og vil være.

Etter ti år på markedet viser «World of Warcraft» ingen tegn til å dø med det første. Sist uke ble den femte utvidelsespakken «Warlords of Draenor» sluppet til stor suksess, selv om nettfenomenet ikke er plassert like sentralt i kulturbildet som det pleide å være.

Veteranens viktigste kvaliteter har for lengst spredd sporene sine over et hundretalls videospill og andre kulturuttrykk, og lever videre der.

«World of Warcraft» er kanskje ikke like toneangivende som det en gang var. Men vi har mye å takke det for. 

Dame Edna uønsket på Facebook

Jim Høyen
Publisert 19.09.14

Facebook har besluttet å slette alle Facebook-profiler til drag queens og LHBT-personer som ikke endrer sine profilnavn til sine juridiske navn i løpet av en to ukers perioden. Dette skriver nettstedet Thegailygring.com.

Nettstedet skriver videre at beslutningen er tatt etter at Facebook møtte en gruppe dragqueen-aktivister sist onsdag for å diskutere Facebooks slette-kampanje. Det er snakk om å slette hundrevis av dragqueen-profiler som bruker sine "Scene-navn" eller valgte navn på sine Facebook-profiler. 

Facebooks policy fastsetter at et navn som vises på en personlig konto må være "ditt virkelige navn slik det er oppført på ditt kredittkort, førerkort eller studentbevis." 

"Vi hadde en god diskusjon med gruppen om deres perspektiver på vår navne-standard, og vi understreket hvordan standarden bidrar til å hindre dårlig oppførsel, samtidig som vi skaper et tryggere og mer ansvarlig miljø," forteller Facebook talsmann Andrew Souvall i en uttalelse til Thegailygrind.com

Souvall forteller videre at det likevel er besluttet å midlertidig aktivere profilene til flere hundre LHBT-personer som ble nylig deaktivert.

- Dette vil gi dem en sjanse til å bestemme hvordan de ønsker å representere seg selv på Facebook. I løpet av de neste to ukene, håper vi at de vil bestemme seg for å endre sitt navn til sitt virkelige navn, eller konvertere sin profil til en side, sier Souvall.

Aktivister har uttrykt bekymringer for transkjønnede brukere av Facebook som kan være i faresonen hvis de ikke lenger identifiserer seg med navnene de ble gitt ved fødselen, og bruker et valgt navn på sine Facebook-profiler.

- Mange transpersoner, spesielt transkjønnet ungdom, har ikke mulighet til lovlig å endre navn, samt fremlegge bevis for det navnet de identifiserer seg med hvis de blir konfrontert av Facebook. Noen transkjønnede medlemmer vil oppleve å bli "outed" hvis de må bruke sine juridiske navn. Dette kan være farlig, sier aktivistene.

Spedbarn funnet i live etter tre dager fanget under farens lik

Broren (4) slo alarm.

tirsdag 14. oktober 2014, kl.02:23

Tips oss 2400

annonse

Les også

NEW YORK (Dagbladet): Jason Fields fra Pleasant Hill i Louisana la sin 11 måneder gamle datter på senga før han selv satte seg ned ved siden av med en bærbar PC. Så falt han bakover - trolig etter å ha fått et massivt hjerteinfarkt - og døde.

Den lille jenta havnet under faren da han falt, og ble liggende fanget der i tre dager til hun og faren ble funnet.

- Dette kunne lett ha blitt en dobbel tragedie, sier rettsmedisiner i Sabine Parish County, Ron Rivers, til CNN.

Broren varslet

Fields skal lenge ha hatt dårlig helse, og rettsmedisineren anslår at han døde forrige tirsdag. Det er ikke mistanke om at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet.

Til stede i boligen var også Fields sønn, som bare er 4 år gammel. Først fredag skal han ha oppsøkt en slektning som bor like i nærheten.

- Jeg tror pappa er død, sa gutten, ifølge Rivers.

- Utrolig

Da slektningene dro tilbake til huset med gutten, skal de ha kjent en ubehagelig lukt straks de kom til inngangsdøra. De fant Fields og så straks datteren som lå under ham.

- Barnet lå klemt under liket med ansiktet opp ute av stand til å røre seg, sier Rivers, som også påpeker at Fields var «svær».

Spedbarnet var dehydrert og hadde fått noen blemmer. Hun ble raskt flyet med luftambulanse til sykehuset University Health Shreveport, og er nå ventet å bli skrevet ut i løpet av kort tid.

- Hvordan babyen overlevde er utrolig. Dersom hun var blitt funnet en dag seinere, hadde trolig utfallet vært annerledes, sier Rivers.

Vold og sex for lukket rett

Offentligheten stenges ute fra en sak som omfatter «en runddans av vold og sex uten sidestykke».

Meninger

Inge D. Hanssen

Rettskommentator

Det var statsadvokat Cecilie Schløsser Møller som i sitt innledningsforedrag på denne måten karakteriserte tiltalen mot en 42 år gammel tidligere norgesmester i kampsport.

Han er tiltalt for en rekke tilfeller av voldtekt mot sin kone i en periode på nesten to år. I samme tidsrom skal han ha mishandlet henne på det groveste. Årsaken til mishandlingen skal ifølge aktor være sjalusi etter at ekteparet hadde invitert andre med på gruppesex.

Politiet har beslaglagt filmopptak av gruppesex og voldtekt. Filmene vil bli vist under rettsforhandlingene.

I Oslo tingrett mandag benektet 42-åringen at han hadde voldtatt kona – all sex var frivillig, sier han. Samtidig erkjenner han straffskyld for å ha mishandlet henne både fysisk og psykisk.

Mannen er tidligere dømt for vold. De rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderer med at han har en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han lider også av andre adferdsproblemer, vesentlig på grunn av misbruk av narkotika. Derfor vil aktor nedlegge påstand om forvaringsstraff.

Ekteparet er fremdeles gift, og kona har til politiet gitt uttrykk for at hun mener mannen ikke har voldtatt henne. I retten gir de hverandre klemmer og sender ømme blikk til hverandre. Hun har besøkt ham jevnlig i varetektsarresten de to siste årene.

Lukkede dører.

På vegne av kona begjærte bistandsadvokat Nadia C. Hall at hele rettssaken måtte gå for lukkede dører av hensyn til privatlivets fred. Både aktor og forsvarer Øystein Storrvik støttet begjæringen.

Tingrettsdommer Halvard Hauge og hans to meddommere tok begjæringen til følge. Retten mener at hensynet til offentligheten må vike for hensynet til privatlivets fred. Det dreier seg om opplysninger av meget intim karakter, det er en sak som er svært invaderende i privatlivet, mener retten.

De samme hensyn gjelder pressen, som også kastes på dør. Rettens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes av mediene.

Et skritt tilbake.

Etter min oppfatning er ikke rettens avgjørelse i tråd med den åpenhet domstolen de senere år har vist i saker som omhandler seksuelle overgrep og familievold. Her har ikke minst Oslo tingrett på en beundringsverdig måte gått i bresjen. Offentlig omtale av denne type straffesaker har etter min mening generelt styrket ofrenes stilling.

De senere årene har jeg overvært grufulle saker hvor barn og ungdom har vært utsatt for de mest tenkelige og utenkelige overgrep. Likevel har domstolen sett viktigheten av at pressen er til stede på vegne av offentligheten.

Det er nok å nevne Alvdal-saken, ordførersaken fra Vågå og overgrepssaken fra Romerike, hvor to smågutter ble misbrukt.

Med dette som bakteppe mener jeg Oslo tingretts kjennelse er et skritt tilbake.

Men denne saken dreier seg jo ikke om barn eller ungdom. Den handler om et voksent ektepar.

Vi må ikke komme dithen at hensynet til voksnes privatliv er viktigere enn privatlivet til barn og ungdom.

• Les også: Tidligere mester i kampsport erkjente grov mishandling av kona

Mistanke om ebola på fly i Boston

Flere syke passasjerer med influensalignende symptomer ble mandag hentet ut av et fly fra Emirates Airways på flyplassen i Boston.

Tekst:

• NTB

Mandag 13.10.2014, kl. 23:54

Helsepersonell i heldekkende beskyttelsesutstyr kom om bord i flyet som kom fra Dubai, og tok med seg passasjerer på grunn av mistanke om ebola, opplyser en talsmann for samferdselsmyndighetene i Massachusetts.

Ingen av de syke passasjerene har nylig vært i Vest-Afrika, men på grunn av den pågående ebola-epidemien ønsker ikke myndighetene å ta noen sjanser, selv om det bare kan dreie seg om influensa.